Norsk matproduksjon handler om mer enn kultur og bevaring av tradisjoner og ellers i samfunnet brukes nye «buzzord» som bærekraft, brukeropplevelse og effekt. Men hva ligger egentlig i ordene vi bruker i vår daglige omtale av Norsk mat?
Kan begreper som identitet, samarbeid og livskvalitet gi et bra grunnlag for å gjøre nyttige endringer slik at unge i dag tør og vil satse på norsk matproduksjon?
Det starter med at folk vil realisere sine liv. Det er det som er inngangen til bærekraft - ikke for å redde verden. Man må kunne leve av sitt virke og skape seg et grunnlag som gir livskvalitet.
For å gjøre oss mer selvberget, foreta store endringer mot grønt skifte og at den norskproduserte maten skal leve naturlig side om side med importerte matvarer må det gjøres noen grep.
Dette var viktige ingredienser for den første Lokalmatdagen 2023 som ble arrangert av Salgslaget.
Foredragsholdere og temaer
Lokale produsenters plass og ansvar for fremtidens mat – Arne Brimi, Lokalmatens plass i norsk gastronomi – Arne Sørvig Stiftelsen NorskGastronomi, Streif 2005 var starten, hvor går veien videre – Eivind Haalien, Norgesgruppen, Matkulturen må pleies og kommuniseres – Eirik Bræk, Fenaknoken, Framtida for lokalmat, utfordringer og muligheter – Ingulf Galåen, Galåvolden Gard,
Hva betyr bærekraft for produsentene av lokal mat og drikke – Ola Hedstein, Rethink Food, Veien til lykke har vært både kronglete, bratt og full av torner – Knut Ødegåaard, Stølsvidda.
Kunnskap, erfaring og tilpasning
Ut av erfaring, opplevelser og kunnskap vokser det nye behov og tilpasninger. Kunnskapsrike folk som har og har hatt lang fartstid i en bransje i stor utvikling har mye lærdom i bagasjen.
Det var daglig leder Frode Kristensen i Salgslaget med årelang fartstid i matbransjen som ønsket velkommen. Salgslaget holder hus i Røverstaden som ligger under Oslo Konserthus og adm.dir for begge steder, Jørgen Roll holdt sin presentasjon og fortalte den spennende kulturhistoriske fortellingen om Røverstatene og dens tilblivelse på Ruseløkkbakken.
Han er selv ysterieier av de håndlagede ostene fra Himmelspannet i Hemsedal.
Arne Brimi om matnasjonen Norge
Arne Brimi er den aller første som satte lokalmat og identitet på matkartet. Med sitt glødende og ektefølte engasjement for kvalitet og identitet er han vår største bidragsyter. Som han selv sier – det er produsentene selv som må skape matkulturen og fremtidens mat.Bevaring av matkultur går igjennom fornyelse sammen med identitetsforståelse. Dette kan gi økt livskvalitet også gjennom maten som levevei på forskjellige måter. Han påpekte vesentlige ting i sitt innlegg som å se litt nærmere på hvordan andre lands aktører lykkes med å nærmest invadere vår matkultur og lære noe av metodene. Ideene var spennende som for eksempel å etablere en norsk gastrokjede – en storkiosk langs veier og tettsteder og lage norske mat-torg i butikkene. Han nevnte at myndighetene i Italia bestemmer hvor mange lokalmatprodukter som skal være representert i butikkene.
Han påpekte at kunnskapen bør gå gjennom kokker og fagfolk som bør komme sammen oftere, ha workshops hvor man kan utvikle både produkter og anvendelse av disse.
- Vi skal ikke parodiere eller etterligne men være oss selv og fortelle de gode historiene sier Brimi.
Dette har han klart med kjernen Brimiland. Sammen med sine samarbeidspartnere har han skapt spennende, konstruktive prosjekter. Bevaring igjennom fornying handler også om å se verden rundt seg og om kommunikasjon og samarbeid.
Hva kan vi lære av andre lands måte å håndtere dette viktige fagområdet på. Dette er de ingrediensene som skaper den moderne tradisjonsgastronomien og Norge som matnasjon.
Kokker sitt viktige bidrag
Kokker og fagfolk som er stolte av sin identitet gir sitt viktige bidrag inn i matkulturen vår og er med på å bygge matnasjonen Norge. De går foran som markedsførere. Sammen med disse kan vi skape måltidsturisme av norsk gastronomi. Dette er en felles tanke også for Arne Sørvig som leder olympiatoppen for norske kokker - Bocuse d `Or Norge. Gjennom trening, samlinger og alle slags læringsprosesser bygger man teamfølelse, skaper matlabratorier, påvirker trender, lærer seg ledelse, råvarekunnskap og geografisk identitet om mat og råvarer. Og igjen ser vi at samarbeid er den viktigste faktoren for å lykkes.
Norge er verdens mestvinnende land i antall medaljer i VM i kokkekunst - Bocuse d`Or. En bragd å ta lærdom av.
Samlet matskatter til et rike og veien videre
Eivind Haalien fra Norgesgruppen valgte kokkeyrket for han ville lære mer om naturlig mat og norsk matkultur. Dette brakte han på en spennende ferd gjennom verdiskapingsprogram via Norsk Landbruk, Matstreif, Gladmatfestival og ny nordisk mat. Han arbeidet seg videre fremover og inn på den andre og viktige siden – inn i Norgesgruppen. Gjennom etablering av Meny-lauget og Norske matskatter gis norske produkter et løft og hjelp til å lykkes i butikk. Han ga gode eksempler på effekten av dette og hvor viktig det er å ikke bare bære produkter til torget men også ned i handlekurven.
Med tanke på at 10% av produktene i 150 varelinjer står for 70 % av omsetningen og at kunden ser 1% så velger man bort det meste. Derfor er det så viktig å bruke alle potensialer for å få salget ut av butikk.
Norske produkter har nå en dekningsgrad innenfor alle slags kolonialprodukter så det skal være mulig å være konkurransedyktig per hyllemeter. Også Eivind Haalien viser til viktigheten av samarbeid og hvordan man kan jobbe i supermarked-segmentet. Han viste til Ostelandet og deres difrensieringsstrategi.
Norske oster har gjort stor suksess også utenfor Norges grenser og han nevner videre i fleng øl og IPA revolusjon, sider og musserende drikke, egg, forskjellige meieriprodukter, innovasjon og dyrevelferd for kjøttproduksjon, sjømat av alle slag, viltkjøtt, spekemat, frukt og grønnsaker, bearbeidete produkter, lam og korn – alle kategorier er med. Så muligheter ligger til rette for å lykkes med å få omsetning og lønnsomhet.
Fenalåret er «vennskapets våpen»
Eirik Bræk fra Fenaknoken på Akershusstranda serverte deltagerne en lunsj i lokalmatens ånd. En matkulturell minibuffet- hvor både fenalår som Bræk så billedlig kaller «vennskapets våpen», Bræk Snacks og Gamalost blant annet ble servert. Fenaknoken er et ikon i Oslo sitt bybilde og har gjennom alle år representert lokalmat med en entusiasme som få har.
Om å unne andre suksess
Ingulf Galåen fra Galåvolden Gård er også en fremtidens mann med begge beina og hodet godt forankret i i norsk matproduksjon. Som 9 generasjon og helt tilbake til 90 tallet har han arbeidet med produksjon av egg og meieriprodukter. Gjennom etablering av Rørosmat har han kjent på utfordringene og arbeidet med alle deler av den gjennom mange tiår.
Det som ofte kjennetegner lokalmatproduksjon er dårlig lønnsomhet og mangel på en god forretningsplan.
Hovedutfordringen er å tjene penger og man må kunne ansette folk – det kreves også et marked utover nærområdet mener han.
Han har gjort seg tanker rundt dette med fullfinansiering av prosjekter og mener at den modellen ikke gir nok eierskap og derfor har problemer med å overleve når pengetilskuddene tar slutt og ikke blir levedyktig videre. Eierskap og samarbeid med noen som har større volum er viktige faktorer for å lykkes. En samvirketanke er en god ide og offentlige innkjøpsordninger bør ha pålegg om å kjøpe lokalmat og de store hotellkjedene kan også bidra fastholder han.
Han sverger til en landsomfattende distribusjon og økt synlighet og som eksempel på dette trekker han frem Røros som har blitt en lokal mathovedstad fordi man har samarbeidet i mange ledd gjennom å lære og lytte til hverandre. Felles merkevare, felles merking og utvikling av lokalmatmiljøet på Røros gjennom Rørosmat er et eksempel på å suksess og unne hverandre å lykkes. Sammen blir vi gode. Dette kan overføres videre til alle deler av landet.
Nytt samvirke
I en mer samhandlende matproduksjon og gjennom nye samvirker kan man oppnå store fordeler i alle ledd og vi har en forpliktelse i landbruket til produksjon av norsk mat i vår del av verden.
For å styrke verdikjeden, støtte hverandre og samhandle kan man bli sterke og skape gode relasjoner, utnytte hverandres ressurser og gi hverandre optimistisk drahjelp på alle plan. En ny policy vokser frem og sammen står man sterkere på hver sin plass i verdikjeden. Dette var noen av de viktige tankene til Ola Hedstein i Rethink Food.
Godt til slutt
Ikke alle har mulighet til å stå i stormen sammen med noen når det blåser fra alle kanter. Småskalaprodusenter er ofte uten skjold og verge når krisen kommer og det gjør den for folk.
Knut Ødegård fra Stølsvidda gikk fra å være liten til å bli stor og i den knekken ble veien til lykke både kronglete, bratt og full av torner. Om noe svikter så blir det ofte fatalt i alle ledd og det handler om både folk og dyr. Behovet for et sted å henvende seg for hjelp og støtte melder seg og et system som kan fange opp dette bør på plass.
I dag er veien litt rettere men erfaringen dyrkjøpt for Stølsvidda men en lærdom for alle de som driver med lokalmatsproduksjon.
Produsentene bør å stå sammen, hjelpe hverandre og ha konstruktive samtaler rundt denne siden av arbeidet. Man har ingen HR eller andre som kan hjelpe når kriser kommer og går. Dette er noe som må på plass slik at unge folk i dag vil gå inn i norsk matproduksjon, ha det som levebrød, gi dem trygghet og god livskvalitet.
Salgslaget er kommet for å bli
Det å samle kunnskapsrike og erfarne fagfolk til et lag som kan hjelpe og bidra konkret er noe av det mest verdifulle som har skjedd i Norsk matkultur på lenge. For der andre blir bemidlet med store økonomiske ressurser blir Salgslaget den konkrete håndsrekningen til den enkeltes utfordring i en vei mot Norge som en bærekraftig matnasjon. Vi gleder oss til fortsettelsen av det viktige arbeidet.
Veien til markedet
Salgslaget AS ble etablert i 2018 og er et nettverk av dyktige samarbeidspartnere med bred kompetanse og erfaring fra hele verdikjeden. Salgslaget er således et profesjonelt og samkjørt «alt-på-ett-sted»-nettverk for kommersielle tjenester til produsenter av lokale mat- og drikkespesialiteter. Alle samarbeidspartnerne har «gått opp løypa» flere ganger tidligere og vi kjenner både utfordringene og mulighetene i markedet. Det betyr at du slipper å betale for at vi skal gjøre oss kjent i «ukjent terreng» før vi kan jobbe der. Derfor kan vi forsikre oppdragsgiverne om gode og målbare resultater av et samarbeid.
Grunnlaget for Salgslagets arbeidsområder og arbeidsmodell finner du i vårt gratishefte «Veien til markedet».
salgslaget.no/wp-content/uploads
salgslaget.no
Matrettene med produkter fra lokalmatprodusenter og oppskriftene du finner du her >
appetitt.no/norskmat