Det er populært med poteter i kjøkkenhagen, men er du klar over risikoen du utsetter landbruket for hvis du bruker poteter fra grønnsaksdisken til å dyrke dine egne poteter? Nå gjør Mattilsynet det lettere å få tak i trygge settepoteter.
Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef, seksjon planter i Mattilsynet.
Settepotet er en potet som settes i jorden for å gi opphav til en ny potetplante, mens matpoteter er for eksempel det vi får kjøpt i grønnsaksdisken i matbutikken. Selv om innkjøpte matpoteter også kan settes i jorden, fraråder Mattilsynet dette fordi det øker risikoen for å spre såkalte potetskadegjørere, som insekter, rundormer og plantesykdommer. Disse kan gjøre stor skade på norske potetåkrer. Jordbruksarealer hvor det påvises visse potetskadegjørere blir pålagt årelang karantene, uten muligheter for dyrking.
– Selv om potetene fra matbutikken ser friske ut, så kan de føre med seg ørsmå organismer som kan gjøre stor skade. Ikke bare i kjøkkenhagen, men også på nærliggende jordbruksarealer, sier Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef, seksjon planter i Mattilsynet.
Det skal ikke mer til enn at du bruker samme sko i kjøkkenhagen og på en tur i nærheten av en potetåker for å spre skadegjørere.
Importerte matpoteter kan i tillegg føre med seg smitte av skadegjørere og sykdommer vi ikke har i Norge, for eksempel bakterien som forårsaker sykdommen mørk ringråte. Denne plantesykdommen gjør at plantene visner og gjør potetknollene til en bløt, illeluktende masse. Spredning av slike skadegjørere vil ha store økonomiske konsekvenser for både den enkelte bonde og hele landbruket.
Regelverket tilpasses forbrukermarkedet
For å hindre spredning av potetskadegjørere, er det kun tillatt å selge settepoteter som er sertifisert. Det betyr at de er offentlig kontrollert. Når du kjøper sertifiserte settepoteter kan du være trygg på at potene oppfyller en rekke krav, men pris pr. pakning kan i dag bli relativt høy dersom du kun ønsker å dyrke noen få poteter i egen hage. Regelverket har ikke vært godt nok tilpasset forbrukermarkedet.
– Vi har sett at det er behov for å legge bedre til rette for at forbrukere kan få tak i sertifiserte settepoteter av de sorter og i de mengder de ønsker, samtidig som vi sikrer lavest mulig risiko for å spre potetskadegjørere, sier Tømmerberg Sletta.
Endringen som nå gjøres i regelverket, vil kunne bidra til et mer tilpasset og rimeligere innkjøp av settepoteter. I praksis betyr endringene blant annet at du nå kan få kjøpt kun akkurat den lille mengden settepoteter du trenger.
– Det vil også gjøre at matpoteter i mindre grad brukes som settepoteter, og dermed reduseres risikoen for spredning av potetskadegjørere. Det er bra for både forbrukerne, potetbøndene og for den norske plantehelsen, sier Tømmerberg Sletta.
Kombinasjonen av sertifisert produksjon av settepoteter, strengt regelverk og at folk er bevisst på smittefaren, er viktige forutsetninger for å opprettholde denne gode statusen på norsk plantehelse.
FN har utnevnt 2020 til det internasjonale plantehelseåret. Målet er økt global oppmerksomhet om plantehelse. God plantehelse er viktig både for mattrygghet og matsikkerhet globalt, og for bærekraftig skog- og landbruksproduksjon.
Kontakter
Mediehenvendelser:
Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)
469 12 910
pressevakt@mattilsynet.no
Twitter InfoMattilsynet
Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord (kl. 08.00 – 15.45)
Kl. 08.00–15.00 fra 15. mai til 15. september.
22 40 00 00
postmottak@mattilsynet.no