Nordmenn elsker ost, både på brødskiva, til middag og til kjeks. Faktisk er gulost blant meieriproduktene det selges mest av i norske butikker. Men vet du hvorfor noen oster har hull, hva det hvite belegget på gulosten er eller forskjellen på krem- og smøreost?
25. oktober markeres ostens dag, og i den anledning har Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK) samlet sammen syv nyttige fakta om ost, da osten er og forblir en norsk folkefavoritt.
Tidligere undersøkelser av Norstat på vegne av MELK har vist at det er nettopp gulosten nordmenn hadde savnet mest, hvis tilgangen til melk, og dermed alle meieriprodukter, forsvant. Det finnes riktignok en rekke varianter av ost – alt fra harde og smaksrike, til milde og til og med smørbare.
- Det fine med ost, er at det som regel finnes en variant for alle. Noen foretrekker vellagrede og smaksrike oster, mens andre liker mildere og magrere ostetyper. Felles for alle oster er at de inneholder næringsstoffer kroppen trenger, som proteiner, kalsium og fosfor. I tillegg kan de brukes for å fremheve smak eller for å få en bedre konsistens i mange matretter, sier Ellen Kathrine Ulleberg, fagsjef i MELK med Phd. i matvitenskap.
Muggost, mugg på ost og det mange tror er mugg
Mange mener at desto eldre og mer vellagret osten er, desto bedre smaker den. Enkelte foretrekker til og med muggost, for å få den mer karakteristiske smaken. Det er derimot mange som er skeptisk til dette.
- Noen unngår nok muggost, for eksempel, fordi de synes det høres ekkelt ut å spise mugg. Det som kan være fint å vite, er at muggsoppen som brukes i muggost er nøye utvalgt for å gi osten en karakteristisk smak, lukt og konsistens, og er ikke den samme som den muggen som gjør oss dårlig, sier Ulleberg.
Hun forteller at flere også tror at gulosten i kjøleskapet er gammel når det dukker opp et hvitt belegg på sidene av osten.
- Her er det beste rådet å bruke sansene, smak og lukt. Smaker eller lukter osten vondt, er det mest sannsynlig dårlig muggsopp. Det hvite belegget er likevel som regel et resultat av en utfelling av krystaller fra en type salt kalt kalsiumlaktat eller aminosyren tyrosin, som gjør at dette belegget dukker opp på utsiden av osten. Det er ikke farlig, og kan skjæres bort hvis man synes det er ubehagelig å spise, fortsetter Ulleberg.
MELK har samlet 7 fakta om ost:
Mange oster er laktosefrie, som gulost, hvitmugg-, blåmugg- og kittmodnet ost. Disse kan derfor fint spises av folk med laktoseintoleranse.
Noen oster har hull i seg, fordi de tilsettes bakterier som produserer gassen karbondioksid under ostens modningsprosess. Dette resulterer i at det dannes «lommer» av gass i ostemassen.
Ikke alle regner brunost for å være en ekte ost, fordi den ikke er laget av ostemasse. Utgangspunktet for brunost er nemlig myse, som er til overs etter produksjon av annen ost.
Noen opplever å få et hvitt belegg på gulosten når den ligger i kjøleskapet. Mens dette ved enkelte tilfeller kan være begynnende mugglag, er det som regel bare et resultat av en kjemisk prosess og helt ufarlig. Det som har skjedd, er en utfelling av krystaller fra en type salt kalt kalsiumlaktat eller aminosyren tyrosin, som gjør at dette belegget dukker opp på utsiden av osten.
Muggen som brukes i muggost er nøye utvalgt for å gi osten en karakteristisk smak, lukt og konsistens, og er ikke den samme som den muggen som gjør oss dårlig. Muggsoppen i muggost utvikles under svært kontrollerte og hygieniske forhold. Dårlig muggsopp derimot, som kan oppstå på for eksempel gulost, vokser ukontrollert og kan være helseskadelig hvis man spiser den.
Enkelte tror at kremost og smøreost er samme type ost, men i realiteten er de vidt forskjellige. Kremost er en syrnet blanding av melk og fløte, mens smøreosten på sin side er gulost blandet med vann og smeltesalter. De to ostene går dessuten gjennom forskjellige prosesser på ysteriet. Visste du også at smøreost egentlig heter smelteost?
Noen oster knaser når du spiser dem, og det er ikke salt slik mange tror. Noen ostetyper får ved langtidslagring væske i hullene, gjerne kombinert med små hvite partikler i selve ostemassen. Det er disse partiklene som knaser når vi spiser. Dette er bare aminosyren tyrosin som er utfelt i osten, som betyr at osten er vellagret.