Det er noe med jul og portvin. Den er en myteomspunnet og selvskreven julegjest og helt perfekt til stiltonost og annen blåskimmelost selvsagt. Men portvin er tilpasningsdyktig og fungerer også perfekt uten følge. Til jul koser vi oss med gode desserter og julekaker og her er det mange gode kombinasjoner med portvin.
Her er litt portvinshistorie det kan være greit å få med seg:
Hva er portvin?
Portvin er en søt sterkvin fra Portugal, oppkalt etter havnebyen Porto. De fleste er røde, alkoholsterke og søte.
Tradisjonelt ble all portvin lagret i havnebyen Porto og eksportert fra søsterbyen Vila Nova de Gaia. Den dag i dag ligger de fleste kjellere og handelshus her.
Hvordan lages portvin?
Alle portviner lages på samme måte; man stanser gjæringen av druemosten ved å tilsette druebrennevin som holder 77 %. Da er det fortsatt sukker igjen og resultatet blir en søt sterkvin med omtrent 20 % alkohol. Den tradisjonelle fottråkkingen av druene i trau av stein, lagares, benyttes fremdeles på noen vintage-varianter. I moderne vinerier er det vanlig med mekaniske tråkkemaskiner med føtter av silikon og vanlige druepresser. Det som i all hovedsak skiller de ulike stilene av portvin er fatlagringen, fra ruby som har ingen eller kort tid på fat, til tawny som kan fatlagres i flere tiår.
Druetyper i portvin
Portvin inneholder flere ulike druesorter. Omtrent 30 ulike sorter er tillatt, men de viktigste er Touriga nacional, Touriga francesa, Tinta roriz (Tempranillo), Tinta barroca og Tinta cão. For hvit portvin er de vanligste hvite druene Gouveio, Viosinho, Rabigato, Codega og Malvasia fina.
Ulike typer portvin
Rød portvin deles inn i ulike typer avhengig av kvalitet og om vinen har lagret kort eller lang tid på fat eller flaske.
Ruby port
En fruktig og ungdommelig portvin som lagres kortere tid på fat eller tank før flasketapping, vanligvis 2–3 år. Ruby port er den enkleste typen portvin og forbedres ikke ved ytterligere lagring.
Reserve port
Vin av høyere kvalitet enn enkel ruby, gjerne lagret 4-6 år på fat og er en blanding av flere årganger.
Late bottled vintage (LBV)
Portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten og etter fire-seks år på fat tappes de på flaske. Etter noen år med flaskemodning lanseres de for salg. Vinene kan være filtrert eller ufiltrert, og er drikkemodne når de lanseres.
Vintage port
Portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten. Dette er den høyeste kvaliteten og lages bare i de beste årene. Vinen lagres på fat i 2–3 år før den tappes på flaske. Vintage port har stort lagringspotensiale og kan bli fantastiske etter flere tiår i kjelleren, 10-15 år regnes ofte som minimum, gjerne så lenge som 50.
Tawny port
Tawny betyr "lær" og viser til vinens farge. Tawny portvin er lagret på fat så lenge at de får mørk ravgul mot brun farge og et utviklet preg. Gjennom gradvis eksponering for luft får de et oksidert preg, smak av tørket frukt, fat og nøtter. Lagret tawny kommer med ulike aldersbetegnelser (10, 20, 30 og 40 år) og er en blanding av ulike årganger der aldersbetegnelsen viser til en stil mer enn en spesifikk alder. Tawny uten noen aldersangivelse er ofte enkle og rimelige viner. De lages ved å blande Ruby og hvit portvin. Tawny utvikles ikke i særlig grad videre på flaske og er drikkemoden ved lansering.
Colheita
Colheita er tawny portvin fra et enkelt år med årgangsangivelse på etiketten. Minimumskravet til lagring er syv år, men de fleste ligger mye lenger på fat.
Hvit og rosa portvin
Hvit portvin lages av grønne druer og rosa portvin av blå druer hvor skallet kun er med en kort tid under gjæringen. Ung, fruktig portvin som gjerne serveres avkjølt som aperitiff eller i cocktails. Hvit portvin kan også ha noe fatlagring, men kan ikke benytte samme aldersindikasjoner som tawny/colheita.
Servering av portvin
Fruktige portviner som ruby, LBV og Vintage passer godt til mørk sjokolade og smaksrike blåmuggoster. Vintage port og stilton er en klassiker, men vår erfaring er at en 20 år gammel tawny fungerer bedre. Enkel ruby og reserve fungerer fint til portvinssaus. Serveringstemperatur: 18–20 grader. Utviklet tawny passer til nøtt- og karamelldesserter, eplepai eller til lagrede harde oster og stilton. Serveres ved 16–18 grader.
Hvit og rosa portvin serveres rundt 8–12 grader, gjerne som en cocktail med tonic og sitron (portonic).
Historie
Portvin stammer fra handelskrigene mellom engelskmennene og franskmennene på 1600-tallet. En periode var import av fransk vin til England forbudt, og i 1693 innførte William III straffetoll som drev engelske vinhandlere til Portugal. Engelskmennene syntes vinen på nordkysten (vinho verde) var for tynne, men på reisen innover langs elven Douro fant kjøpmennene viner som var det stikk motsatte. De mørke, snerpende rødvinene fikk navnet ‘blackstrap’ i London. For at vinene skulle tåle reisen til England tilsatte kjøpmennene brennevin i den ferdige vinen for å stabilisere dem før skipsreisen.
Engelske kjøpmenn skal ha oppdaget vinifikasjonsteknikken som resulterer i portvin i 1678, da en vinhandler fra Liverpool sendte sønnene sine til Portugal på jakt etter vin. I Lamego, en by i fjellene høyt over Douro, fant de et kloster hvor brennevin ble tilsatt vinen under og ikke etter gjæringen, noe som drepte de aktive gjærsoppene og produserte en type søt, alkoholholdig rødvin. Britisk handel med Frankrike opphørte helt i begynnelsen av 1700-tallet med utbruddet av den spanske arvefølgekrigen. På denne tiden var allerede portvinshandelen godt etablert, og i 1703 undertegnet England og Portugal Methuentraktaten, som gav ytterligere tollfordeler for portugisiske viner.
Skandaler
På 1730-tallet var imidlertid den unge portvinsindustrien rammet av skandaler. Sukker ble tilsatt og saft fra svarthyll ble brukt for å gi farge til dårlige viner. Overproduksjon førte til et kraftig prisfall og et sammenbrudd i handelen med England. I 1756 ble det gjort en rekke tiltak for å regulere salget av portvin. En grense ble trukket rundt Douro som begrenset produksjonen av portvin til de vingårdene innenfor den.
Trender
Ingen nye vinområder har de siste 100 årene satset på å lage vin som er tilsatt brennevin. Trendene går stadig mot tørre viner, og høyt alkoholinnhold blir heller sett på som en ulempe enn en fordel. Slik var det ikke for 200 år siden, da den urbane engelskmannen var vant til å drikke sur og skrinn vin fra Bordeaux. Hvor herlig må det ikke ha vært, da, å få et glass med søt hedonisme fra Dourodalen!
Kilde: Vinmonopolet
Her er et lite utvalg av gode portviner:
Graham's 10 Years Old Tawny
Denne portvinen har en sval og utviklet duft aroma av tørket frukt, marmelade, litt fat, nøtt, krydder og karamell. Smaken har en nyansert og fatlagret stil, preg av rosin, fiken og svale urter, litt røde bær, marmelade og nøtter. Fargen er dyp brunrød. Den passer til aperitif, ost og dessert
Pris kr 99,90
Cockburn's Special Reserve
Dette er en portvin med sval og ungdommelig preg av modne mørke bær, krydder, litt fat, skogbunn, urter og sjokolade. Smaken er fast, fruktig og ørlite utviklet med preg av mørke bær, litt rosin, fat, krydder og svale urter. Fargen er mørk blårød. Den passer til ost og dessert
Pris kr 189,90
Graham's Late Bottled Vintage 2019
Portvin med sval og krydret duftaroma preget av modne mørke bær, litt urter, sjokolade og fat. Smaken er ung og fruktig med preg av modne mørke bær, pepper, urter og sjokolade, fast og lang ettersmak. Fargen er mørk rød. Passer til ost og dessert
Pris kr 239,90
Smith Woodhouse Late Bottled Vintage 2011
En portvin med kompleksduft aroma av mørke bær, tørket frukt, krydder, nøtt og sjokolade. Smaken har utviklet preg av mørke bær og tørket frukt, krydder, sjokolade og fat. Den har lang og fast ettersmak. Fargen er mørk rød. Den passer til ost og dessert
Pris kr 299,90
Warre's Otima 20 Years Old Tawny
Denne portvinen har en sval aroma preget av tørket frukt, nøtt, knekk og litt fat, innslag av urter, blomster og sitrus. Smaken er fint utviklet med konsentrert preg av tørket frukt og knekk, innslag av fat og urte og lang ettersmak. Fargen er middels dyp brunrød. Den passer til aperitif, ost og dessert
Pris kr 285,-.