Det er enkelt å gjøre drinkene man lager hjemme lette og mer naturlige. Bruk ferske bær, fruktjuice, grønnsaker og urter som gode alternativ for en mer interessant og naturlig longdrink.
Kullsyrevann, kombucha, hjemmelagede isteer og vannkefir er gode eksempler som kan erstatte sukkerholdig blandevann og gi drinkene en letthet med en ny vri på smaksprofilen.
En ulagret, botanisk akevitt som Lysholm No. 52 gir en annerledes og smaksprofil til vårens drinker og cocktails. Egenskapene til akevitten og balansen mellom ulike krydder, urter og friskhet har gjort at cocktails laget på ulagret akevitt er en ny trend i cocktailbarer i Norge, men også internasjonalt.
Levende og naturlige drinker
Overrask med grønn tang som garnityr, og kombucha, smaksatt vannkefir eller hjemmelaget iste som blandevann i drinkene.
Kombucha og vannkefir har blitt et vanlig syn i Norge i det siste. De fermenterte drikkene kommer i ulike smaker og former fra flere norske produsenter, både med og uten kullsyre.
Smaker som ingefær, bringebær og rabarbra kler Lysholm No. 52 sin krydderrike smaksprofil godt.
Hvis du er i det kreative hjørnet og har litt tid til overs, hva med å lage din egen vannkefir eller kombucha?
Her er valgene i dine hender når det gjelder hvilke smaker og ingredienser du vil at skal spille inn i din helt egne naturlige drikke.
Utforsk din egen hage for inspirasjon!
Friske frukter og bær i sesong, eller tørkede urter fra hagen og skogen kan utfordre og løfte smakene i akevitten og imponere venner på besøk eller gjester i selskap.
"Jeg håper at folk begynner å velge mer lokale råvarer. Ville vekster fra skog, mark og sjø kan være vel så eksotiske, nettopp fordi de holder på å gå i glemselen hos folk," sier Cornelia Øiestad i Villbrygg.
Hun og Vanessa Krogh, grunnleggerne av det lille drikkefirmaet Villbrygg, sitter på mye kunnskap om selvplukk, kunnskap de gladelig deler. Sammen skaper de alkoholfri drikke av høy kvalitet med fokus på varer fra lokale bønder, ville vekster og urban dyrking.
Når dagene blir lengre og lysere passer det med en akevitt og tonic, en spennende vri på en god gammel klassiker. Lysholm No. 52 har en botanisk smak som har futt nok til å takle en annerledes og naturlig vri på garnityr.
Prøv med tang sanket fra sjøen og litt zest eller skive grapefrukt.
Kombinasjonen mellom bitterheten og sjø er perfekt med akevitt og samtidig superenkel å lage hjemme på kjøkkenbenken.
Lysholm No. 52 er en frisk, kompleks og ulagret akevitt, med en sitruspreget duft og smak. Den er laget med 11 forskjellige botaniske urter, inkludert karve fra Inderøy, pomerans og ingefær. Denne unike blandingen passer utmerket når man skal lage naturlige drinker og eksperimentere som «hjemmebartender.»
En spennende nyhet!
Et nyskapende team vil ganske snart ta over driften av båten M/S Bjørvika som nå ligger bak Operaen hvor flere av disse drinkene vil være å få tak i.Der vil de fokusere på naturlige og ville cocktails, naturvin og småretter. Mat og drikkekonseptet vil hete Dialekt.
Tips til mer naturlige cocktails
Bruk ferskpressede juicer
Bruk heller kullsyrevann enn brus.
Bruk hjemmelagde siruper, lokal honning eller frukt som søtning i stedet for sukker
Ikke vær redd for å bruke ferske, syltede eller tørkede bær, og urter i drinkene dine
Lag drinker som smaker godt, fremfor en drink med mye alkohol.
Plukk ville vekster til garnityr eller for smaksetting.
Tips til hvordan man kan bruke ville vekster
Lag sirup, som gir sødme til drinker.
Sylt bær, blomster eller urter du bruker til garnityr.
Dehydrer på maskin eller tørke i en skuff
Lag kryddersalt med tørkede urter eller planter, kan brukes for eksempel på kanten av glasset når du serverer margaritas.
Trekk urter eller blomster i sprit for å gjøre en infusjon av alkoholen slik at den får smak av planten.
HØSTETIDER FOR VILLE VEKSTER TIL COCKTAILS
Mai og juni
Som i Juni, så er gjøksyre, løvetann, brennesle og ryllik er i full gang allerede i mai. Gjøksyren har nydelige blomster som springer ut på den tiden og granen begynner også å spire.
Syrin er en hageplante, men har også spredd seg vilt men med mindre forekomst i nord.
Korsknapp vokser fra Østlandet og i mindre forekomster opp mot Troms. Den trives i frisk jord, løvskog, enger og veikanter.
Gjøksyre vokser over hele landet, særlig i skog hvor det er fuktig og skyggefullt. Gjøksyre er vanlig over hele landet sør for Troms.
Forglemmegei vokser over hele Norge.
Gulmaure vokser hovedsakelig fra Østlandet opp til Trøndelag, trives på varme, solrike plasser, tørr jord som veikanter, enger og bakker.
Tunbalderbrå er vanlig over hele landet, finnes på gårdstun, stier, dyrket mark eller veikanter.
Løvetann finnes over alt, men særlig i hager, langs veikanter, enger eller stier.
Ryllik finnes over hele landet, også på fjellet, men særlig på kulturmark som enger, veikanter, gårdsplasser og strender.
Rynkerose, nyperose eller villrose finnes særlig langs kysten.
Geitrams finnes over hele landet der det er næringsrik jord, som veikanter, hogstområder og skogsenger.
Brennesle finnes over hele landet, langs veikanter og i kratt med godt gjødslet jord
Rødkløver finnes overalt, helst på kulturmark.
Rogn vokser over hele landet, særlig åpen skog, løvskog, strender og ofte plantet som prydplante.
Bjørk er vanlig i lavlandet og fjellskog over hele landet.
Einer er vanlig i hele Norge, særlig i tørre bakker, skog og solrike områder.
Gran vokser over hele landet, men mindre forekomster i Troms og Finnmark. Den trives særlig i fuktig jord.
Granskudd fra grantre er vanlig i store deler av landet.
Sex in The Woods
4cl Lysholm No 52 eller Vodka
4cl Sitronjuice
2-3cl Hjemmelaget granskuddsirup
toppes med kullsyrevann
Granskudd som garnityr
Drinken er utviklet av Marcin Gawlyta & Terje Dybdahl fra Dialekt Bar på M/S Bjørvika
Hell Lysholm No 52, sitronjuice og granskuddsirup i en shaker med isbiter. Alternativt i et glass og rør godt. Topp med kullsyrevann.
Pynt med granskudd.
Granskuddsirup
Denne sirupen lages av de spedeste granskuddene. Altså de lyse og myke tuppene på grankvistene om våren.
Skyll granskuddene godt. Kok opp med vann og la trekke i minst 30 minutter. Sil av og kok opp væsken med sukker.
Rør til det er oppløst. Avkjøl og ha i godt rengjorte, tette glass eller flasker med kork. Holder 12 måneder i kjøleskap.
Løvetann
4cl Lysholm No 52
3cl sitronjuice
2-3cl hjemmelaget løvetannsirup
toppes med Villbrygg Skog_02
Bruk gjerne løvetannblader eller blomst som garnityr
Utviklet av Cornelia Øiestad fra Villbrygg og Terje Dybdahl og Marcin Gawlyta fra Dialekt Bar på M/S Bjørvika
Løvetannsirup
Denne sirupen lages kun av løvetann-blomstene. Fjern det grønne rundt blomsten og stilken.
Kok opp løvetannblomstene med vann og la trekke i minst 30 minutter. Sil av og kok opp væsken med sukker. Rør til det er oppløst.
Avkjøl og ha i godt rengjorte, tette glass eller flasker med kork. Holder 12 måneder i kjøleskap.
Syrin mimosa
6 cl eplemost eller juice kaldtrukket med syrinblomster
Toppes med musserende naturvin eller tørr cava, gjerne brut nature
Blomstene fra syriner brukes som garnityr
Drinken er utviklet av Cornelia Øiestad fra Villbrygg og Terje Dybdahl og Marcin Gawlyta fra Dialekt Bar på M/S Bjørvika
Syrinsirup
Lag gjerne en syrinsirup du kan tilsette til drinken. En sirup holder i opp til 4 uker. Bruk en eplejuice eller most kaldtrukket med syrinblomster.
Tilsett syrinblomster uten kvist og blader og la kaldtrekke over natten. Syrinene gir mye smak, så her må du prøve deg frem på mengden du liker.
Lysholm No 52
Smaken har tydelig preg av anis, karve og litt sitrus, med lette toner av karve, anis og sitrus. Den er blank, ren og delikat. er en hyllest til Jørgen B. Lysholm, Norges store innovatør innen brennevinsfaget.
Han har vært en stor inspirasjonskilde for Arcus’ produktutviklere mens de har komponert resepten til den nye akevitten. Resepten var nummer 52 i rekken av varianter som ble utviklet før teamet fant den rette smaken, derav navnet No52. Pris kr. 324,90
Lysholm No. 52 er en hyllest til Jørgen B. Lysholm, Norges store innovatør innen brennevinsfaget. Han har vært en stor inspirasjonskilde for Arcus’ produktutviklere mens de har komponert resepten til den nye akevitten. Resepten var nummer 52 i rekken av varianter som ble utviklet før teamet fant den rette smaken, derav navnet No52.
Lysholm No. 52 er en hyllest til Jørgen B. Lysholm, Norges store innovatør innen brennevinsfaget. Han har vært en stor inspirasjonskilde for Arcus’ produktutviklere mens de har komponert resepten til den nye akevitten. Resepten var nummer 52 i rekken av varianter som ble utviklet før teamet fant den rette smaken, derav navnet No52.
Lysholm No. 52 er en hyllest til Jørgen B. Lysholm, Norges store innovatør innen brennevinsfaget. Han har vært en stor inspirasjonskilde for Arcus’ produktutviklere mens de har komponert resepten til den nye akevitten. Resepten var nummer 52 i rekken av varianter som ble utviklet før teamet fant den rette smaken, derav navnet No52.
Lysholm No. 52 er en hyllest til Jørgen B. Lysholm, Norges store innovatør innen brennevinsfaget. Han har vært en stor inspirasjonskilde for Arcus’ produktutviklere mens de har komponert resepten til den nye akevitten. Resepten var nummer 52 i rekken av varianter som ble utviklet før teamet fant den rette smaken, derav navnet No52.
Bjørk er vanlig i lavlandet og fjellskog over hele landet.
Einer er vanlig i hele Norge, særlig i tørre bakker, skog og solrike områder.
Bjørk er vanlig i lavlandet og fjellskog over hele landet.
Einer er vanlig i hele Norge, særlig i tørre bakker, skog og solrike områder.
Bjørk er vanlig i lavlandet og fjellskog over hele landet.
Einer er vanlig i hele Norge, særlig i tørre bakker, skog og solrike områder.
Bjørk er vanlig i lavlandet og fjellskog over hele landet.
Einer er vanlig i hele Norge, særlig i tørre bakker, skog og solrike områder.