pressemelding 10 november 2016
I 1816 startet den driftige godseieren, kjøpmannen og stortingsrepresentanten Even Bernhard Stenersen produksjon av potetbrennevin på Tveten gård i Aker. Brenneriet var det største i distriktet og sto for halvparten av all brennevinsproduksjon i Christiania.
Onsdag 2. november ble 200-årsjubileet markert med en helt ny akevitt fra Groruddalen; ALNA vitae.
Brennerivirksomhet var god forretning tidlig på 1800-tallet. Stenersen hadde fra før brennevinsbrenneri i Brogaten i Christiania, men her ble plassen snart for liten. Den hvite bindingsverksbygningen på Tveten gård på Tveita ble tatt i bruk som brenneri i 1816. Brenneribygningen står der den dag i dag på Tveten gård, som er det best bevarte gårdstunet innenfor Oslos grenser.
Nå har Alna-entusiast og senterdirektør Hans Georg Helberg tatt initiativ til å utvikle en klassisk norsk akevitt som passer godt både til norsk julemat og som avec til kaffen. Med på laget er Norges fremste akevittekspert Halvor Heuch, og en av landets mest prisvinnende designere - Enzo Finger - som er ansvarlig for logo og etikett.
-Ved å gjenskape Stenersens gårdsbrennevin gjennom ALNA Vitae, ønsker vi å trekke frem en 200 år gammel industrihistorie i Groruddalen sier senterdirektør Hans Georg Helberg og fortsetter: -Norsk akevitt har en spesiell plass i norske mattradisjoner og vi syntes det var på tide at vi fikk en egen akevitt fra dette historiske brennevinsdistriktet.
Første smak av ALNA Vitae
De første eksemplarene av Alna-akevitten er i disse dager på vei inn i Vinmonopolets hyller i området.
ALNA vitae
ALNA vitae er en klassisk norsk akevitt tilsatt 12 år gammel mandelpotetsprit brent på Atlungstad Brenneri på Stange. Dette bidrar til en rik og kompleks akevitt. Smak av karve og anis, kombinert med edle fataromaer, gjør at ALNA Vitae bør nytes temperert i tulipanformet glass. Alna vitae passer godt til tradisjonell, norsk julemat. Siden akevitten har en moderat sødme, vil mange også gjerne nyte den som en god akevitt til kaffen.
Visste du at?
Tidlig på 1800-tallet ga Stortinget bønder tillatelse til brennevinsproduksjon av egen avling for å motvirke import av dansk kornbrennevin. Som stortingsrepresentant var Even B. Stenersen medlem i 13 komiteer på Stortinget. Det ble nedsatt en komite for hver sak som skulle behandles og Stenersen var med på behandlingen av bl.a. bankdirektørers lønn, enkekassen, brennevinsloven brennevinsbrenning på landet og forbud mot å tilvirke brennevin i Bergen.
Norsk Akevitt er i dag en beskyttet betegnelse i EUs regelverk på linje med cognac og maltwhisky. I dette ligger at en må benytte 95 % norske poteter og at akevitten må være fatlagret i minst seks måneder.
Klare akevitter har betegnelsen Taffel Akevitter og er som oftest ikke fatlagret. De har rene kryddersmaker. Fatlagrede akevitter får farge fra fatlagringen og er mere avrundet og komplekse i smaken.
I Norge er alkoholstyrken på våre akevitter fra 37,5 til 43 vol.%, men kan være helt opp i 60 vol.% for «single cask» - akevitter.
Tidligere var det vanlig å slenge akevitten i fryseren før servering, nå anbefaler akevittekspertene å servere de gylne dråpene temperert.
Akevittkjennerne anbefaler også å velge riktig glass, da mye av den gode smaken forsvinner ved at folk bruker feil glass. Skal man ha alle duft- og smaksnyanser med, bør man ikke servere en akevitt i et tradisjonelt snapseglass, men i et tulipanformet glass, hvor duften får mulighet til å utfolde seg.
I Norge fremstilles akevitt av poteter i motsetning til andre land som Sverige og Danmark som ofte bruker kornsprit. Poteten blir most og gjæret før den blir destillert. Spriten tilsettes ulike krydder, men karve og /eller dill må være med for at det skal kalles en akevitt. Ellers er anis, fennikel og koriander mye brukte krydre, men alle akevitter har sin karakteristiske krydderblanding.
Når man smaker skal akevitten ’rulle’ litt i munnen, sug så forsiktig inn litt luft. Gjør man det, trer akevittens egenskaper i forhold til sammensetning av krydder og fataromaer tydeligere frem og gir en optimal smaksopplevelse.
Kilde Stenersen og Tveten gård: Inger Seim, Tveten Gård
Kilde akevitt: Destillatør Halvor Heuch
Logo ALNA Vitae: Enzo Finger