Når er det tid for å fange krabber og de norske taskekrabbene er litt av en delikatesse. Snodige skapinger som utover i sesongen er fulle av god mat. De selges i de fleste kjedebutikker, fiskehandlere og fra fiskebåter langs bryggene. Det er tid for årets krabbelag!
Taskekrabben trives i ramsalt sjø og fordrar ikke brakkvann, men tar seg en tur inn på grunna om de har et hardt underlag. Den er glad i skjellsand og leire mellom steinene. Der i Taremareby er den kongen på bunn og den spiser det meste, men spesialiteten er skjell og børstemark. Sånt blir det godt krabbekjøtt av. Krabbens anatomi er spesiell. Alt ligger under skallet som er rødbrunt hos voksne dyr, men med et lilla skjær hos de helt unge. Vanligvis er skallet ca 15 cm bredt, men under gode forhold kan de bli hele 25 cm brede.
Taskekrabben har 5 gangbein, og det første er laget som store klør med svarte fingre. De andre beina er hårete med svarte tupper. Krabben må skifte skall for å vokse og kjønnsmodne krabber skifter skall på høsten. Den er søvnløs, men ikke hvileløs. Den har øynene konstant oppe og nesen - eller "antennen" mellom øynene er aldri i ro. Selv om den ikke er så rask, kan den bevege seg i alle retninger uten å snu kroppen. Den trives ekstra godt i kuppert terreng der steiner og sprekker lager gode gjemmesteder. Den holder seg i skjul om dagen, men om natta er den på evig jakt. Den bruker de store klørne til å føre maten inn i munnen sin. Taskekrabben liker varmt vann og vandrer ofte ned på dypere vann om vinteren. Det kommersielle fisket foregår med teiner og er en miljøvennlig metode. Man kan også lyse etter krabber eller med fange de med hendene mens de beiter helt opp i vankanten. Vanligvis brukes en sterk lommelykt og rake til denne fangstmetoden.
Høsten er en fin tid å fiske krabbe. Den har da beitet hele sommeren, og det er stor sjanse for å finne krabber med mye mat i. Hunnkrabbene har også velsmakende rogn på innsiden av skallet. Dette gjør at mange velger ut hunnkrabber når krabbefesten står for døren, selv om hunnkrabbene har litt mindre klør. «Vasskrabbe» er et begrep man bruker når man får krabbe uten mat i skallet og ellers lite kjøtt i klørne. Det er ingen automatikk i at store krabber har mer innmat enn små.
Levende krabbe må kokes i rikelig med vann og salt, om lag 50 g per liter. Legg de levende krabbene i det fosskokende vannet, la vannet koke opp mellom hver krabbe. Har du i for mange krabber av gangen, blir vannet fort avkjølt. Krabbene bør trekke i minst 20 minutter. De er ferdige når klørne lett kan trekkes av. Legg dem til avkjøling og fjern paven eller magesekken og gjellene.
Om du ønsker å rense dem, gjør du følgende: Løft av huset, fjern paven trykke “klaffen” ned midt under øynene. Fjern gjellene på hver side av huset og del krabben på midten. Fjern de løse klaffene slik at det blir lett å komme til maten.
Krabben tåler mye krydder og kan varieres på mange måter. I begynnelsen av sesongen er den god nykokt, med fersk loff og god majones. Bland gjerne inn litt cayennepepper i majonesen. Server med sitron og pepper til. Spis den helt nykokt og den bør ikke oppbevares mer en et døgn før den spises eller fryses. Samle alt kjøttet i skallet og pakk krabbene inn i folie og legg de i en plastpose før den legges i fryseren. Tin dem opp i kjølekapet når de skal spises igjen.
Det finnes mange fine krabbebestikk i markedet. Hammer og nøtteknekker gjør nytten sin, men om du er glad i råvaren er det en god innvestering. Det forenkler arbeidet en del. Fint å servere krabber med skyllebolle og ha gjerne en skive sitron i vannet. Godt med servietter er selvsagt et must.
APPETITT har servert mange spennende retter med krabbe opp gjennom årene. Bruk søkefeltet og du finner det du trenger til en lang og god krabbesesong.
Personlig er krabber fra Hitra og Smøla favoritter. Kommer du over disse bør du kjøpe. Vi har også noen gode viner til krabbe i drikkenyhetene. Da er det bare å ønske deg god krabbesesong!