Blogg Gløgg og lussekatter for store og små

Gløgg og lussekatter for store og små>

Gløgg og lussekatter for store og små

Skikken med lussekatter skal ifølge en hypotese ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For øvrig skal Jesus ha passet bedre som gavegiver blant protestantene enn den katolske helgenfiguren sankt Nikolaus, forløperen til julenissen. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

 

 

 

 

Luciafeiring i tog med "katter" i kurven og  lys i hår.

Lussekattene er en type gjærbakst som her i Norden først og fremst bakes til Luciadagen 13. desember. Lussekattene er formet som små boller, S-formede kringler og liknende. Den 13 desember feirer vi Luciadagen og det bakes lussekatter og barna går i Lucia-tog med lys i håret. I kurven har de lussekatter som er formet som «fugl i flukt», «katteskinn, «Pavens Skjegg», «Juleokse, «Porten», Lussekrone» og «vanlige lussekatter», «Jule-kake» og «Gullvogn». Lussekattene skal være gule, og for å få den riktige smaken brukes krydderet safran. Originalt så skal lussekatter garneres med rosiner.

 

Luciadagen eller lussimesse er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia. Dagen blir markert da som nå 13. desember, i Den katolske kirken mest på Sicilia og i Italia. Dagen er blitt utbredt også utenfor Den katolske kirken, siden 1890-årene ikke minst i Sverige, blant annet med kåring av luciabrud.

 

Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller alltid i adventstiden. Dagen har ingen kirkehistorisk tilknytning til adventstiden, men skjer rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember. Likevel oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

 

Glødende vin 

Gløgg er den varme vinterdrikken som opprinnelig var alkoholholdig aromatisert vin men som nå også finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av Storbritannias «mulled wine», Tysklands «glühwein»,Estlands «hõõgvein» eller Frankrikes «vin chaud» altså varm og krydret vin. I Øst-Europa, i Romania, er den kjent som «vin fiert» og er en populær drikk sent på høsten og tidlig på vinteren som en del av julemarkedene. Oppskrifter på gløgg varierer veldig men den er som regel laget av rødvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gløgg først og fremst i forbindelse med julehøytiden, og nytes gjerne til pepperkaker eller lussekatter.

 

Gløgg lages av rødvin, ukrydret brennevin og cognac tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, stjerneanis, rosiner, appelsinskall og skoldede mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 % alkohol. Den varmes opp til cirka 67 ℃  men aldri over 70 ℃.Gløgg fås også i dagligvarehandelen uten alkohol, den kan varmes opp og drikkes som den er. Det er også vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann eller vin, og varmes opp.

 

Ordet gløgg stammer fra det svenske uttrykket «glödgat vin» og er fra begynnelsen av 1600-tallet. Glödgat betyr oppvarmet og henspiller på tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den sødme.

Gløgg ble opprinnelig holdt for å være en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 e.Kr og ble opprinnelig kalt «ypocras» eller «hipocras», etter Hippocrates (460–377 f.Kr.). De gamle grekerne inntok drikken etter måltidet, fordi den skulle være god for fordøyelsen.

 

I en engelsk middelaldersk kokebok fra 1390, nevnes gløgg, Pur fait Ypocras, hvor man maler sammen kanel, ingefær, galangal, nellik, lang pepper, muskat, merian, kardemomme, og paradiskorn. Dette blir blandet med rødvin og sukker.

 

I Frankrike lagde man for mer enn 400 år siden en egen gløggvariant av varm armagnac eller cognac med sukker. Sukkeret ble smeltet i flammen fra brennevinet, som ble antent. Drikken ble tilsatt sitron og vanilje og enten servert varm som den var eller i kaffe. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegløgg bør inneholde armagnac eller cognac. Også franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer rødvin i sin gløgg.

 

Den tyske varianten kalles glühwein og ble populær i Europa på 1800-tallet. Den inneholder gjerne både vann, rødvin, rum, appelsinjuice, svisker, sitron, svart te, sukker, kanel og nellik, men finnes også i en rekke andre lokale varianter.

 

En gammel europeisk tradisjon som kom til Norden

Både gløgg og Luciafeiring er en del av den europeiske førjulstradisjonen og det er stemningsfylt å se de vakre opptogene med lyskranser i håret og i hånden til minne om en hellige Lucia av Siracusa  -  en kvinne født i 280-årene i Siracusa på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene, som hun hadde fått av moren,til å gifte seg for å gi gaver til byens fattigste. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene.

 

 

Et eget luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.

Så når vi varmer oss på gløgg og spiser lussekatter fra kurven kan vi tenke på at vi er en del av denne mytiske historien. Har du tid og lyst kan du lese denne fasinerende boken skrevet av Vetle Lid Larsen.

 

Kilder Wikipedia/Leksikon

 

Oppskrift på lussekatter og gløgg > 

brodogkorn.no/oppskrift/lussekatter

appetitt.no/matnytt/lussekatter-for-deg-som-vil-ha-det-enkelt-og

appetitt.no/oppskrifter/drikke/drinker-og-cocktails/glogg

appetitt.no/oppskrifter/drikke/drinker-og-cocktails/ciderglogg

 

Kontakt oss

  • Tømmerbakkevei 19
    1453 Bjørnemyr

  • 958 20 667

  • hilde@appetitt.no

  • @appetitt

  • Motta vårt nyhetsbrev