Den er rund og god og full av havsmak den grønne kråkebolla som også kalles Drøbak-kråkebolle. Den er den vanligste i Norge, smaker aller best og arten finnes langs hele kysten.
Det er den deilige gonaden vi spiser – de organene som produserer rogn. Kråkeboller er populært i Japan og Frankrike og den serveres i gourmetrestauranter gjerne som komponent i en sushi-anretning.
Kråkeboller tar ikke opp algegifter som blåskjell kan gjøre. De gnager i seg store mengder med alger, men filtrerer ikke maten og er derfor trygge å spise.
All sjømat bør sankes fra friske farvann og ikke nær havner og i havnebasseng. Bruk en bærplukker når du sanker dem så slipper du å rive deg opp på de spisse piggene. Ha gode hansker på så er du helt sikker.
Vi er jo et kystfolk her til lands så mange av oss finner denne delikatessen i en nær fjære. Kråkeboller lever sine liv på harde bunner, på svaberg og ned i dypet så mye av fangsten foregår ved dykking.
Er du ikke glad i å dykke, så vent på lavvann og plukk dem med hov. De grønne er best og flest av dem finner man i Nord -Norge.
Noen mener at de er blitt et problem nord i landet og det kan skyldes mangel på fisk, krabbe og til og med folk.
Der tar de seg godt til rette, formerer seg i hurtig fart og støvsuger sjøbunnen for tareskog. Da blir det kråkebolleørken der det før var tareskog. Altså en ubalanse.
For å endre på denne ubalansen må vi regulere bestanden. Litt på samme måten som med kongekrabben. Den er jo også litt «King Kong» på bunnen og spiser seg oppover og nedover. Begge deler er delikatesser som vi bør spise mye mer av.
Dette har jo også en økonomisk «up-side» - så det er skikkelig vinn-vinn.
Når kråkeboller er så glad i tare at den nesten spiser ren bunn så blir det ikke mye igjen til småfisk og annet.
Det er heldigvis gjort mange forsøk på å finne ut mer om livet i taremareby og innbyggerne på bunnen og man er i gang med å finne ulike løsninger.
Det er så mye som er spiselig langs vår langstrakte kyst og mye av fremtidens bærekraft kan ligge nettopp her. Så la oss bruke tiden fremover til å teste ut kråkebollens fortreffelighet. Det er på vinteren og utover at de er på sitt beste.
På fiskemarkeder i Tokyo selges gonaden for opptil 12 000 per kilo så det er vel bare å starte fangsten for å fjerne miljøproblemet og samtidig skape en ny økonomisk, intressant næring.
Kråkepiggsvin, kråkebolle eller på engelsk kalt «urchin» smaker ikke særlig salt bare friskt hav, litt søtt og er deilige å slurpe i seg rett fra skallet. Delikat og stilig med litt presset sitron og et glass hvitvin. De ser jo fantastiske ut!
Rognen kan også spises på toast eller lyst brød med en rømmeklatt og litt finhakket rødløk.
Min aller første kråkebolle-smaking var på Nord- Møre hvor min onkel skar kråkeboller rett fra fjellveggen i sjøen. Så var det frem med tollekniven for å skjære av toppen og spise rognen eller gonaden fra knivspissen og slurpe i seg kraften.
Det var bare å stålsette seg men jeg husker det som en veldig positiv matopplevelse.
Så ut å nyt dem mens de er på sitt beste er min klare anbefaling.
